Jeg tar med selv i å savne ting. Mens jeg går rundt hjemme, på jobb eller andre steder, så lurer jeg hva jeg vil savne mest. Selvfølgelig kommer jeg til å savne familien min, Mina og Ida, og resten av vennene mine. Men ettersom jeg bor på trange og svette hosteller flere måneder i strekk, så tror jeg det er mer praktiske ting som kommer til å få første prioritet i savn.
Badet/ doen /dusjen
Senga mi
Torhild (bilen min)
Kjolene og skoa
Et rom å kaste alle tingene mine i, ikke en sekk
Det er dette jeg tror jeg kommer til å savne etter en stund. Lurer på om det er de tingene jeg vil savne. Det er kanskje litt feil å kalle det savn, heller kjekke ting man gjerne skulle hatt. Jeg prøver å forestille meg hvordan ting vil bli uten slike vesentlige (og mindre vesentlige) ting, et forsøk på å forberede meg. Jeg ønsker ikke å støtte på et fantastisk kultursjokk, jeg vil jo gjennomføre denne turen! Så jeg flyter opp til mitt mest overfladiske meg og prøver å forestille meg livet uten. Uansett, savn eller ikke, jeg vet at om jeg ikke gjør dette, så vil jeg alltid lure på hvordan det ville vært.
Jeg har tatt en titt på alle innleggene mine i dag, og ser at det er mye om alle tingene jeg kommer til å savne. Når jeg ser det samlet slik, så kan det på meg selv virke som om dette er noe jeg ikke vil, siden jeg bare fokuserer på det "negative". Men, bare for å ha det klart; slik er det ikke! Jeg har gått tre år på en skole hvor så og si alt handler om å være objektiv, se en sak fra flere sider. Og det er det jeg prøver, ikke drømme meg bort i en fantasi hvor verden er en dans på roser. Det kommer til å bli mye moro, det er jeg ikke i tvil om, men også nedgangstider som tar mye mer på kreftene. Det hele er et forsøk på å forberede meg slik til de tøffe tingene, at når de kommer, så blir de ikke så tøffe som jeg hadde trodd. Så kanskje turen ikke blir en dans på roser, men kanskje på grønt gress for det meste..?
Når det er sagt, så tar jeg meg selv ofte i å drømme om disse fantasiene også. For jeg gleder meg virkelig nå, og det fører med seg forhåpninger. Men uansett hvor mye jeg tenker og tror det hele kommer til å bli, så vet jeg ikke før jeg er der. Og det har jeg innsett nå. Jeg sitter egentlig bare og teller dager, timer, før jeg skal dra. Før jeg kan pakke. Det er med en veldig blandet følelse jeg ser den ene dagen forsvinne mens neste banker på døren, fortere og fortere enn den forrige. Det er en spenning i luften, en spenning som blir uutholdelig i lengden. For nå er det en ting jeg går og tenker på; 21 november, og alt dagene som følger vil bringe.
- Kaja
Jeg vet om noe jeg kommer til å savne... Min ENESTE venn! Kommer til å bli innesluttet og få eksistensiell angst! Når du kommer hjem igjen så har jeg blitt en einstøing som bor på toppen av Fjelldalen helt isolert, med hår overalt og ikke sett en dusj på noen mnd..
SvarSlettMina da! Du har jo meg :-D
SvarSlettJeg vet jeg savnet å ha en egen privat do, i alle fall! Å gå på offentlige toaletter hele tiden, altså aldri være aleine når du driter, det hjalp ikke akkurat på magen gitt ;-b Og dusj med ordentlig trykk, det savnet jeg også. Ta med deg tørrshampoo!
Men uansett om man på en måte savner disse tingene, så er det egentlig ikke så vesentlig. Det er bare små ting man er vant med, og det er jo ikke det som er poenget med å reise! Poenget er jo å oppleve nye ting, nesten teste seg selv litt på en måte.
Det er fælt å si det, og jeg mener det på best mulig måte ; men jeg gleder meg virkelig til du drar jeg også! Dette blir brææ :-D
MEN HOLD BRILLAN DA!
Jeg blir ikke så lenge borte da Mina, og du har Sara;)
SvarSlettJa, helt sant Sara! Prøver bare å forberede meg på livet uten disse tingene, for at når jeg ikke har de, så vil det ikke ta oppmerksomheten vekk fra alt det jeg vil oppleve!
Haha, godt å høre at du tror jeg klarer det! (håper det er derfor du gleder deg, og ikke motsatt!)
Og ja, jeg holder brillan hele veien ;D