Seiersdans på rommet i dag faktisk! Klokken er rett over 2 på dagen her, og jeg har nettopp fått bekreftet at Air China har mekket et nytt fly for meg, i morgen tidlig. Jeg har vær våken flere ganger i natt og sjekka hvordan det hele ligger an, men fikk beskjeden nå, etter telefon nr 100. Togene er også så og si oppe å går igjen, i alle fall de jeg trenger for å komme meg til Haneda Airport. Men, selv om det å komme seg dit nå går någelunde greit, så tror jeg kan kan skrive KAOS med store bokstaver om selve flyplassen. I går var det 1 million som var stranda der, i dag skal det ha synket til 10 000, det siste jeg hørte. Men jeg drar dit likevel i ettermiddag, for nå kommer jeg meg i alle fall dit. Da sover jeg på flyplassen, og har 12 timer i tilfelle det er noe som ikke hår gått gjennom hos alle parter. En ting er i alle fall sikkert; jeg skal på det flyet!
Det har vært en natt med lite søvn, mange turer opp for å sjekke nyhetene, og ikke veldig mange gode nyheter. Tallet på omkomne har nå steget til rundt 1400. Det er fortsatt mange savnet, og mange som sitter fast steder. Ødeleggelsene er ekstreme, og som dere sikkert kommer til å se på skjermene hjemme, byer er jevnet med jorden. Mireis bror er i kystvakten, og er nå på vei opp nord for å hjelpe til der. Hans kone og familie dro i går på ferie, lengre opp nord. De har det alle bra, men ting er ikke lett der oppe. Det er en litt blandet stemning her, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere dette. Jeg prøver bare å komme meg vekk, videre, men så tenker jeg på at dette er deres land, deres hjem. De har ingen andre steder å dra. Det er deres landsmenn som er husløse, som har mistet sine familier. Dette er virkelig for stort for meg til å skjønne. Jeg hadde en hel del tanker som surret rundt i holdet mens jeg ble vugget i søvn av nok et etterskjelv, etterfulgt av enda et etterskjelv. Jeg har kjent de i dag også, men nå begynner de å bli mye mer skjeldne og svake.
Jeg vet i alle fall at det ikke er noe jeg kan gjøre, og at Japan er et veldig godt rustet land når slike ting først skjer. Så jeg håper indelig at jeg er på vei ut herfra i morgen tidlig. Jeg har hatt to fantastiske uker her, og det er synd at de skulle ende med denne tragedien...
- Kaja
Det har vært en natt med lite søvn, mange turer opp for å sjekke nyhetene, og ikke veldig mange gode nyheter. Tallet på omkomne har nå steget til rundt 1400. Det er fortsatt mange savnet, og mange som sitter fast steder. Ødeleggelsene er ekstreme, og som dere sikkert kommer til å se på skjermene hjemme, byer er jevnet med jorden. Mireis bror er i kystvakten, og er nå på vei opp nord for å hjelpe til der. Hans kone og familie dro i går på ferie, lengre opp nord. De har det alle bra, men ting er ikke lett der oppe. Det er en litt blandet stemning her, og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere dette. Jeg prøver bare å komme meg vekk, videre, men så tenker jeg på at dette er deres land, deres hjem. De har ingen andre steder å dra. Det er deres landsmenn som er husløse, som har mistet sine familier. Dette er virkelig for stort for meg til å skjønne. Jeg hadde en hel del tanker som surret rundt i holdet mens jeg ble vugget i søvn av nok et etterskjelv, etterfulgt av enda et etterskjelv. Jeg har kjent de i dag også, men nå begynner de å bli mye mer skjeldne og svake.
Jeg vet i alle fall at det ikke er noe jeg kan gjøre, og at Japan er et veldig godt rustet land når slike ting først skjer. Så jeg håper indelig at jeg er på vei ut herfra i morgen tidlig. Jeg har hatt to fantastiske uker her, og det er synd at de skulle ende med denne tragedien...
- Kaja
Å Kajamor, da håper jeg ting order seg for deg , og at flyet ditt får deg trygt videre. Helt forferdelig det som har skjedd der nede, gi Mirei og mamma'n en god klem fra meg. Har hvert et tøft døgn og være mamma i Norge også - men takk igjen for at du er så flink til å gi lyd fra deg.
SvarSlettAnders og pappa er på Besso, så de skal få siste nytt !!
Stoooor bamseklem fra mamma'n din!
Hei Kaja! Godt å vite at alt er bra med deg og familien der du bor. For en katastrofe å være så nær og faktisk oppleve såpass sterkt jordskjelv. Håper du allerede er på vei til flyplassen og fly til New York. Det er en flott by, mye å se. Min venninne Helen og jeg var ofte i byen når vi bodde der. Likte godt å gå i parken, så stort grønt område midt i en så stor by. Utenom shopping osv er det spesielt en tur til Greenwich village jeg husker best, på en pub med ett piano og flott levende blues musikk. Det å nyte øyeblikket vet du en del om nå etter så mange opplevelser. Takk igjen for flott blogg, kjempeartig å være med deg på tur. God tur videre og vel hjem etter New York. Klem fra "tante" Randi med familie.
SvarSlettRegner med å høre fra deg når du er trygt framme i NY, søta ;-* Synes det er skummelt at du er der - men det er jo en del av det å reise det også; bli konfrontert med ting man ikke helt vet hvordan man skal takle. Tenk så mye du vokser på dette! Stolt av deg jeg :-D
SvarSlettKjære vakre, tapre, positive og dyktige Kaia.
SvarSlettVi sender deg varme gode tanker. Vi ber for at du kommer deg raskt og trygt på flyet. Vær takknemlig for alt som har gått bra/går bra, og fokuser på det!
Dette klarer du!
Hilsen Gretha og Gustav
Hei Kaja!
SvarSlettJeg tenker på deg og krysser det jeg har av kroppsdeler som går ann å krysse for at du kommer deg trygt til NY. Ser frem til å se deg i Opdalen igjen og til å høre videre om dine opplevelser. God tur videre!
Klem fra Eva på Rustad