onsdag 1. desember 2010

Når det første sjokket er over...

Det smaker salt. Håret mitt klistrer seg til ansiktet, den varme vinden fyker forbi. Det bølger endel, men ikke noe unormalt. Det er utrolig deilig å forfriskende å være ute i sjøluft, uansett om det er på en båt med denne harde trebenken. Bak meg går solen ned i havet og farger alt gult. Snart setter jeg føttene på Koh Phangan...

Jeg har altså funnet veien til denne øya, sør i Thailand, på østkysten. Dette er helt klart en party-øy, hvor høydepunktet er Full Moon Party hver måned. Det er også fester for halv-måne, og når det ikke er noen måne i det hele tatt. En hver grunn til å feste med andre ord. Jeg er ikke helt klar for det enda tror jeg, uansett blir det ikke veldig hurra-meg-hei for meg. Hostellet jeg har booket meg inn på her, er en sovesal med 14 senger, gutter og jenter. Det eneste jeg så når jeg kom inn var gutter som lå overalt! Nå tenker dere jenter der hjemme kanskje: "Jess, sånn vil vi ha det". Men det er noe litt annet når man skal sove i samme rom som 13 festglade 25-år gamle "menn". Sengene her ligger helt inntil hverandre, alle får et skap man kan låse inn verdisaker, og et "bad" på deling. Jeg vet ikke om jeg kan kalle det et bad skjønner dere... Slik jeg har forstått (ho som er her nå snakker ikke engelsk) så dusjer man over vasken eller doen om man vil, altså, det er ingen ordentlig dusj. "Kjøkkenet" har jeg bare gått forbi, og det tror jeg jeg fortsetter med. I første etasje er det et samlingsrom, hvor man kan se film og sånt, men ikke videre stor pass. Tror ikke det er mange som er her mer enn et par dager, og jeg har booket for 7 dager, men lurer på om jeg skal korte ned det litt, og heller reise litt rundt på øya. Uansett, et litt sjokkerende førsteinntrykk sendte meg rett ut døra igjen, og jeg så meg litt om.

Dette er helt klart en liten øy, men den er også preget av at det er turisme her. Mens jeg går rundt i gatene føler jeg meg litt lost og lurer på om jeg har tatt meg vann over hodet denne gangen. Men jeg er fast bestemt på å i alle fall prøve dette, hostellet i seg selv er jo ikke kjempe fantastisk, men det har fått god kredd for at det skal være god stemning her, så jeg håper på det. Etter en liten stund tusler jeg tilbake til hostellet, og prøver å få sett meg litt om, før jeg skjønner at det ikke er mer å se. Det var det. Jeg setter meg på sengen min, og har tenkt å få på PC, da det kommer en jente inn. "Takk, og takk for det!" tenkte jeg, jeg er ikke den eneste. Det viser seg å være Trude fra Norge, og hun sover ved siden av meg. Dermed blir jeg innvitert med ut på middag, med Trude og en franskmann. Så da var det ikke så ille alika vel. Men nå har jeg ennå ikke sovet her, så får se hvordan det går. Uansett, det koster 380,- for syv netter, så jeg taper ikke alt for mye om jeg finner ut at dette takler jeg ikke. Men som sagt, jeg er klar for å prøve. Det er uansett veldig deilig her, gleder meg til ut å nyte stranden og solen i morgen, og jeg får vel bli med bort på festen en tur også. Men i kveld orker jeg ikke, tett i nesa og trøtt etter en lang reise, så prøver å få sove før festen blir tatt med tilbake hit... Håper de klarer å spy fra seg ute, og ikke her inne...

Nei, nå tenker jeg det blir noen urolige familimedlemmer der hjemme. Slapp av, ikke så ille som det høres ut når det første sjokket er over, og det er veldig mange koselige mennesker her. Så mamma, det går bra! ;)

- Kaja

8 kommentarer:

  1. Hei Kaia.
    Vi har vært på Koh Phangon 2 ganger,førstegang med Unni & Åge og Kari & Tore Gonsholt,men vi bodde på strendene på andre siden.
    Første gang i bungalow og andre gangen på hotell.
    Det går an og ta en ferge som går rundt øya og er innom flere strender eller kjøre pickup.Det er dårlige veier.Klem fra Tante Elisabeth som følger deg videre

    SvarSlett
  2. Hei Kaja!
    Håper turen har gått bra så langt. Og for
    en flott blogg...ja du er ei knakande flink
    jente. Og nå på andre sia av kloden???
    Skal følge med her fra kalde Skien,hvor du er
    og hva du gjør.
    Ha fortsatt en stråleande tur Kaja og kos deg
    med alt du ser og lukter.
    Klem fra jarle

    SvarSlett
  3. Hei Kaja!
    Så moro å lese om dine opplevelser:-) Du er flink til både å skrive om de og å fotografere de.Dette kommer til å bli bare en helt fantastisk reise - det er jeg sikker på. Er litt misunnelig på solen og varmen du opplever, her er det 15 minus.
    Kos deg og ta godt vare på deg selv.
    Klem fra Tone V

    SvarSlett
  4. Fam.Kiste/på Vestgård2. desember 2010 kl. 21:50

    Hei Kaja. Moro å lese bloggen din. Høres uvirkelig ut at det finnes sol og varme, for her holder det seg på 15-20 minus...og vannet vårt er frosset og borte vekk! KOS deg masse videre, håper du får sove på "sovesalen" Klemmer fra Onkel, tante, Susann, Markus og Sigrid-snuppa.

    SvarSlett
  5. Så gøy å høre at dere alle følger med! Kan ikke si jeg misunner dere de minusgradene ;)

    SvarSlett
  6. Hei Kajamor...fikk så koselig kort fra Amsterdam i dag- takk for det! Kos deg masse med sol og varmen, skispora mine er fortsatt like fine...så i dag vil jeg ta med Solan og Tinka- det kan jo bli spennende! Bakken åpner i morra- og Anders er klar ! Vi koser oss med vinteren og de mulighetene den byr på!
    Klemmer og kos fra oss...

    SvarSlett
  7. Så spennende å følge deg på reisen.. God tur videre. Vi skal ta oss av snøen her hjemme. Inger Anne

    SvarSlett