Singapore!

(Direkte fra Kaja's hode i jakten på Sjømannskirken)
OK, let's go!
Først; Undergrunn fra Little India til Harbour Front. Null stress... Jøss, her nede var det rent. Og stort. Og tomt. Har jeg gått feil? Nei, nei, der kommer det noen mennesker, OK... Billett, hmm, billett... Spør i skranken. "Bruk maskinen". Jaha, det skal jeg vel klare, putt på penger. Done. Få billett. Done. Finne toget. Done. Gå på toget og gå av på rett stasjon. Done and done!
Neste; Buss 10, 30 eller 143 til Pasir Panjang Road. Hus nr 300. Ja, har ikke sjang til å se det fra bussen, har jeg det..? Hvem vei er det egentlig... Hmm.. Ikke her i alle fall, prøver andre siden av veien... Heeer ja, strålende! Og deeer, ja, buss nr. 30. Hopp på! Done. Hopp av... Men hvor? Hvor lang er denne gata a? Husnummer? Nei, ikke det gitt... Hopper av her jeg, er riktig gate... Hus nr. 96. Jeeeeh...
Så; Gå frem til hus nr. 300. Jaja, mine kjære venner høyre og venstre fot, vis hva dere kan... 100... 148... 196... 234... 288... Bratt bakke..? Ja, bratt bakke, og skilt opp til hus nr. 300; den norske sjømannskirken... Koselig sted. Der ute sitter noen gamlinger, koselig det. Vafler, diggetidiggdigg! Hmm, hvem snakker jeg med her da? "Hei der". Problem løst! "Hallo, jeg er Kaja" "Ååh, er det du som er Kaja, vi har en pakke til deg!" "H-har dere det!?"...

Vist hadde de pakke til meg! Ut kommer hun med en post-pakke som har hatt litt medfart på veien, men navnet "Kaja Fjeld" og adressen til Sjømannskirken. Uff, det kom et par tårer så for jeg hørte at det var en pakke der, for jeg viste hvem det var fra. Og ganske rett, når jeg pakker opp finner jeg en eske med mammas hjemmelagde pepperkaker, litt knuste men veldig gode, og et par kort; ett fra mamma m/fler og et fra Susann m/fler. Da kom det et par tårer til, og det gjør det fort bare jeg tenker på det nå. Tusen takk mamma, det var helt ubeskrivelig å få den pakken! Jeg vet ikke hva mer jeg kan si her jeg sitter... Tusen, tusen takk <3

Vel, når jeg fikk pustet ut litt og tørket et par tårer, så satt jeg der å skravlet litt med folkene. Det er Jon og Lise som styrer, gift par fra Norge. Det var ikke så veldig mange innom når jeg var der, men jeg ville bare vise ansiktet mitt og være sikker på at jeg finner fram. Jeg blir med på gudstjensete kl 3, og hjelper til med det som trengs etterpå, så er det julemiddag kl 6. Jeg fikk vite at de forventer rundt 100 stykker på julaften, mange studenter på min alder, så det blir moro. Etter å ha fått låne med meg en Singapore-guide, dro jeg ut i byen igjen, for å se litt...

Jeg nevnte tidligere at jeg fant endel klesbutikker i Kuala Lumpur. Vel, Singapore er inget unntak. Men, noe som er et unntak er at det er jul, og jeg trenger en kjole! Så det er det jeg har drevet med mesteparten av dagen, lett etter kjole. Bare noe helt enkelt. Jeg gikk litt rundt å de finere butikkene, men jeg hadde bestemt meg for at jeg gidder ikke bruke mye penger på noe som blir krøsta i sekken, så det endte med at jeg fant en enkel, billig kjole i China Town. Jeg har farta endel rundt i dag, blitt kjent med byen, undergrunnen er den reneste ever! Og veldig lett også (nå har ikke jeg tatt den så mye, men men). Men jeg har fått et lite inntrykk av Singapore. Dere vet alt man hører hele tiden, som "puss tennene 5 ganger om dagen" og "gå så og så langt hver dag". Du vet, gjør alt etter boken, 24/7, uansett, non-stopp. Litt sånn er Singapore, perfeksjonist. Helt malplassert i forhold til resten av Asia. De skilter til hvilken rulletrapp som går opp og hvem som går ned. De reklamerer på TV om å være en rolig og kontrollert sjåfør. Det står skilt over alt om å bruke gangoverfelt! Og greia er, folk gjør alle disse tingene. Inntrykket jeg har fått er at det er en veldig stukturert by, alt er gjennomtenkt og det er den "perfekte" by. For meg gjør det at den mangler litt sjarm. Hvem er perfekt?

Men jeg trives her. Jeg ville ikke bodd her, men jeg er sikker på at det blir en fin jul. Uansett, nå er julen bare en dag unna... Skal egentlig bli godt å få det "overstått". Jeg vet at jeg ville det, og jeg vil fortsatt være et annet sted en hjemme i jula, vil ha noe annet. Og det er noe annet, det er det virkelig...

- Kaja