Mange møter...

Wohoo! Polo! Herregud, det er noe av det kuleste jeg har gjort! Vel, prøvd på, for det meste kopa vi rundt på banen med hestene i full fart eller ingen fart. Det er ikke lett å kaste seg i mellom, for ikke å snakke om å ta i mot ballen, heller ikke å treffe det målet. På toppen av det hele er det en million regler, hvor det skal sprette og ikke, når man kan sentre, plass på banen, hvem man blokker, hvor man kan slå kølla eller ikke.... vi løp så fort vi kunne mot målet, prøvde å treffe og satsa på at vi klarte å stoppe i tide. Funka fett! Moro var det! Den siste kampen endte ide det ble full storm, vind, regn, lyn og torden. Ikke veldig kult å henge midt på en åpen slette med pinner rett opp i luften. Hestene fikk fin fart da også, så det ble en rask retrett til stallen ide himmelen åpnet seg. Har prøvd å få et par bilder, men det er ikke like lett å være forran og bak kamera samtidig, så prøver å overlate kamera til andre. Et par bilder av oss her, og et par bilder av de store gutta. Det går så sykt fort når de spiller, og nå er den enda kulere å se på, for nå skjønner jeg faktisk hva de prøver på...!
 

 

I dag har vi vært på noe som kalles en kulturell dag. Vi har besøkt en familie hvor det var en mann med tre koner og 27 barn, og barnebarn under dette igjen. De bodde i små leirhytter, var som å gå 100 år tilbake i tid om du ser bort fra et lite solpanel. De danset og sang masse for oss, og vi måtte selvfølgelig danse med. Vi hjalp til med mat og forskjellig, og gutta satt, som tradisjonen er, bare å så på. Vi fikk også bære rundt på et par små kropper på ryggen i små tepper. Jeg fikk også møte en to uker gammel gutt, så skjønn! Smakte på noe de kalte øl, det var hvitt og smaka dritt. Det var det eneste gutta drakk hele dagen, 25 liter forsvant på få timer... Det rareste med dagen var at vi måtte knele (bokstavlig talt knele) for sjefen av gjengen, og takke han på fire forskjellige språk. Og til slutt gi ham en dollar som takk. Hmm, meget rart, men det var visst sånn kulturen er her...

Ellers er alt som normalt, slik ser det somregel ut når vi står opp for Lion Walks. Slettes ikke dumt!

PS: beklager bildene, de må gjennom paint for at det skal funke...

Før polokampen var vi på vår ukentlige tur til et barnehjem i byen her. Det var litt lettere å leke med barna i dag, siden vi allerede hadde møtt de. Men om man bare leker litt, så tar det ingen ende. Disse søte jentene klamrer seg fast og smiler og ler. Briller og kamera er veldig populært, jeg har funnet meg et lite geni som jeg skal lære til å bli fotograf (på en uke..), han er faktisk veldig flink. Vi spilte også fotball med guttene, de er noen raske små noen altså! Prøver alt jeg kan, og de rundspiller meg fullstendig!