The Indian way

Vi var i Pushkar i to netter. Det var en veldig liten og søt by, det var ikke noe problem for oss turister å fly rundt alene. Pushkar er Indias helligste by, kjøtt og alkohol er ikke lov innen for byens grenser. Vi dro på kamelsafari i ørkenen, og det var jo selvfølgelig uten for byens grenser, så vi fikk servert rom og cola. Vi fikk hver vår kamel, og en liten mann/gutt som leide'n for oss + at vi ble kledd opp som indere. Min kamel-gutt var veldig søt, han gikk å sang for seg selv, forlot meg pluteslig med dette dyret for å kjøpe seg noe godt. Jeg gav han en klem når vi dro, da ble han litt flau gitt. Det var veldig moro, vi fikk mat rundt bålet, danseshow og en solnedgang av de sjeldene. Jeg må si at det føltes veldig turist å gå gjennom byen med hver vår kamel, på rekke og rad... Men det må til.

India er full av farger, og det er så gøy å gå rundt å se! Vi gikk til et tempel den ene dagen, og bare vandret rundt i gaten. Det er bare en gate der. Vi fikk oss også en Heena, sånn tegnign på hendene. Men skal jeg være helt ærlig, så ser det mest ut som en fireåring har fått komme til med en orange tusj. Men det var moro, den gamle damen var veldig søt, og hun trengte pengene mer enn mange andre som kan gjøre jobben. (10 kr pr. hand)

 Dette er noen fine skapninger. Det er en ape som har mistet moren sin, og den har da blitt adoptert av denne grisemamma'n. Hun har egne barn, så apen får også melk. Når apen prøver å hoppe over på andre griser, så løper de bare vekk. Det er altså bare denne ene grisen som tar vare på den lille skapningen.

Naturen er noen ganger bare så søt og god.

Vi fikk en fin solnedgang igjen i Pushkar. Veldig god stemning og liv i gatene. Snille mennesker, ikke så mye bråk og ståk i den lille byen som i mange av de andre vi har vært i. Jeg likte meg der, kunne bodd der en stund. Men det var litt kaldt, det skal jeg innrømme. Det er faktsik bukse og genser-vær nesten hele tiden her, og det hadde jeg ikke forventet.

 Det var en gåtur opp til en av fjellene rundt Pushkar, med et tempel på toppen. Den ble gjennomført i halv 6 tiden på morgenen, så vi skulle få med oss soloppgangen. Og det fikk vi, og sammen med solen kom det også en gjeng med aper. Har du sett Tarzan? Når alle apene der pluteslig dukker opp og ser rett på de? Det var sånn det var! Men de var snille, vi fikk mate de med kjeks. Jeg klarte å få en litt irritert igjen, det er vist en greie jeg har det der. Men det var en veldig fin tur, deilig å få bevege seg litt.

Etter Pushkar skulle vi dra videre til Udapur. Og denne gangen med tog, 2 klasse. Det er ikke så ille som de værste togene, men det var virkelig en opplevelse. Jeg har hatt lyst til å gjøre dette lenge, og det ble en opplevelse jeg sent kommer til å glemme.

Det er sol, men det er ikke for varmt. Skiltet peker ned mo "Plate Form 4-5". Togstasjonen myldrer av mennesker, farger og liv. Vi følger alle etter C.P. Dette er alles første virkelige tur med tog i India, noe som skal være en opplevelse i seg selv. Etter en halvtimes ventetid i solen kommer toget. Alle menneskene beveger seg samtidig mot plattformen. D1 - sete 76. Mens C.P. peker mot døren vår, baner vi oss frem med store sekker. Døren er allerde ganske blokkert, og ide vi stiller oss bakerst i køen, sniker folk rett forran snuten vår. Det finnes ikke kø-system i India, det har det aldri gjort. Mens vi sloss oss gjennom midgangen, prøver folk å få stablet bort sekker og bager, og det er trangt om plassen. Vi er alle fra europa, hvor vi pleier å ha tid til å vente på slike ting. Ikke her. Bare trykk deg gjennom, ikke stopp opp. Vi finner ut at det sitter noen i setene våre, og C.P. er langt borte. Hva gjør vi? Vi jager de vekk. Det hele er et organisert kaos, støy, mennesker og farger trykt sammen i en liten kupé. Vi er tilsammen 90-100 mennesker, alle prøver å få en plass. Vi står litt hjelpesløse igjen, vi har ingen steder å sette sekkene våre, og det sitter tre eldre indere å ser stygt på oss. C.P. kommer å redder oss, så vi får stablet oss på plass. Ide toget begynner å bevege seg, så faller det en stillhet over det hele. Alle har funnet sin plass, toget er gått, så det er ikke noe mer å gjøre. Denne roen holder seg hele resten av turen. Setet er vel heller noe av det dårligere. Jeg mistet følelsen i rompa etter 10 min, og måtte forandre sittestilling hvert 5 min resten av den nesten 6 timer lange turen. Men til tross for støyen, dyttingen og setene, det var helt fantastisk. Det var mange snille fjes der, bortsett fra de tre. Vi fikk også hilse på et par små barn som smilte og lo konstant. Og det var tog i India. Man kan virkelig ikke forvente noe annet!

Så vi kom frem til Udapur trøtte og slitne, men ble møtt av et fantastisk hotel, så det gjorde ikke noe. I dag har vi vært å sett på miniatyr-maling, utrolige detaljer! Det var veldig gøy å se på, og for å gi dere en liten ide om hva jeg snakker om: jeg fikk en elefant på neglen. Med alle detaljer, to farger for at teppe skulle se bra ut. Det var helt sykt å se. Udapur er en større by en Pushkar, men det skal være Indias vakreste by. Jeg liker meg veldig godt her, masse smågater og boder, sånt som alle jenter liker. Det er ikke for mye bråk og trafikk, så dette er et bra sted. I kveld skal vi ut på kulturell aften tror jeg de kalte det. Spennende. Og jeg har nettopp fått sendt hjem en pakke, etter mye om og men. I India pakker de tingene dine i pappesker, som de lager fra andre, litt større pappesker. De tar seg god tid, sparer så mye de kan av den pappesken. Det er bare helt rart, noe sånt kunne aldri skjedd i Norge. De hadde ikke vanlige, ferdige esker eller konvolutter. Det vanlige er å sy inn pakken i stoff... Jaja, the Indian way.

- Kaja