I've seen India through the heart
Etter to uker i India er jeg ikke i nærheten av å kjenne landet. Jeg har fått en ide om hvordan landet funker, men dette er et land fullt av uskrevne regler, følelser, håp, glede, sorg og farger. Det er et organisert kaos. Det er bråkete, støvete, men også beroligende og trygt. Det er et land som ikke ligner på noe annet jeg har sett, og jeg tror aldri jeg kommer til å finne noe i likheten. Det blir sagt at man elsker eller hater India. Ingen ting i mellom. Det er jeg ikke enig i. Enten elsker du det, så mye at du flytter dit. Eller så elsker du det så mye at du reiser tilbake på en ny tur. Eller så hater du det, og kommer aldri noen gang tilbake. Forskjellen mellom de to første og den siste er stor. Jeg skal tilbake, men jeg skal aldri bo der.
På disse to ukene har jeg gjort mye. Jeg har sett utallige templer, vandret rundt i stillheten og bråket...
... jeg har sett to Bollywood filmer, en på Hindu uten tekst og en på hindu med tekst. Jeg sovnet på begge to, men først etter jeg fikk en god latter av skuespillerne...
... jeg har kjørt tog på 1 klasse, 2 klasse og nattog, buss, bil, tuk tuk, taxi, fly, jeep, kamel og gått en hel del...
... jeg har sett fattigdom side om side med rikdom. Kjærlighet og hat vandre hånd i hånd...
... jeg har spist utrolig mye god mat, og drukket chai hos en indisk familie. Og jeg har ikke blitt dårlig av det...
... Jeg har møtt stolte fedre, tiggende mødre, smilende sønner og sjenerte døtre...
... Jeg har sett flere soloppganger og enda flere solnedganger, og hatt en togtur i måneskinnet med noen tårer som ble felt i savn...
... Jeg har ledd, danset, smilt og møtt utrolig mange flotte mennesker i form av mine reisekamerater ...
... Jeg har fått smake på kjendislivet ved Taj Mahal. Tenk deg å stå ved siden av en av verdens vakreste bygninger, og 20-30 mennesker rundt deg vil heller ha bilde med deg enn bygget, fordi du er blond ...
... Jeg har blitt lurt til å betale alt for mye for taxi, inngang, skjerf, album og guide, men det er alltid snakk om under 100-lappen ...
... Jeg har ikke blitt meid ned på gaten av den hensynsløse trafikken, men det har vært pokker så nære på et par ganger ...
... Jeg har fått venner jeg ikke kan navnet på, smil fra fremmede og latter fra små frekkinger ...
... Jeg har sett så mye rart, grusomt, vakker og morsomt, jeg vet ikke hvor jeg skal starte. Jeg har vært sliten, skitten, men mest av alt lykkelig. Jeg har vært takknemlig for hjemmet mitt hjemme, takknemlig for muligheten til å få gjøre denne turen. Jeg har forstått hvor heldig jeg er, fått det kastet tilbake i ansiktet av sultne, slitne, redde og vakre øyne. Jeg har sett en liten del av India, og jeg kan ikke vente til jeg skal prøve meg på litt av resten, når enn det måtte bli. For denne gangen er eventyret i dette landet over...
-----------------------------------------------------------------------------
India er kanskje over, men det er ikke reisen. Jeg har ennå 4 uker, og i dag har jeg kommet meg til Tokyo. Jeg bor her hos Mirei, ei jente jeg møtte på språkskole i Miami for snart tre år siden. Hun var hos meg i høst, og nå bor jeg hos henne i to uker. Vi skal rundt i storbyen, men også utom landsbygda. Mirei har planlagt en hel del, og jeg som har vent meg til å ha guide, syntes det er helt fint!
Vi har nå nettopp spist middag. Det innkluderte rå fisk, ris, salat, blåskjell-suppe og endel andre småting. Alt spises med pinner, også suppen. Jeg har spist litt med pinner hjemme, og det går helt greit, men med de to erfarne pinne-spiserne ved sidenav meg, Mirei og moren, så ser det ganske dumt ut. Men jeg er fast bestemt på å øve meg, og jeg skal spise alle japanske måltider her med pinner. Og det var veldig godt, jeg spiste alt!
Vi har også vandret litt rundt, og for å si det sånn, du kan ikke komme lengre vekk fra India. Som det ble påpekt i India; jeg drar fra verdens enkleste do, til verdens mest avanserte. Jeg gleder meg til denne byen, og det kommer nok kanskje til å bli litt shopping... Jeg skylder på at det er for kaldt for mine klær! Mirei tok meg med til et sted i dag, hvor man kan henge opp ønske-plater. Der skriver man et ønske, og henger den opp sammen med alle de andre som henger der. Jeg hang opp en, med tanke på alle de jeg bryr meg om hjemme. Jeg vil på ingen måte hjem enda, men samtidig vil jeg hjem til de hjemme. Det er en veldig blandet følelse...
- Kaja
Kjære søte lille Kaja mor....som er ute i den store verden helt aleine. Takk igjen for et nytt og fint blogg innlegg - du får det til du. Fint at du deler turen med oss her hjemme, og godt å løsrive seg fra Oslo og VM ...det som opptar oss her i hjemlandet om dagen! Marit tok sitt 2.gull i går og Petter sitt 1.akkurat nå!
SvarSlettØnsker deg noen fine uker sammen med Mirei , takk for koselig hilsen, vi følger deg videre og gleder oss veldig til å få deg hjem også! Stoooor klem fra oss!!!!!!!!
Tusen takk for kjempeflott reisebrev.Skjønner at India gir deg blanende følelser.For meg består India av kjempepene mennesker, men har alltid hatt litt respekt for å spise på Indiske restauranter,fordi det vi så av de i det Indiske kvartalet i Singapore var ganske grisete.Men det høres ut som du har fått masse bra mat og det er bra. God tur videre.
SvarSlettKlem fra Tante Elisabeth og Onkel Tom Vidar
Kjære Kaja. Igjen, tusen takk for at du tar oss med på reisen din. India virker spesielt og fargerikt,fint å se bilder av de som bor der. Ønsker deg fine dager i Tokyo. Her snør vi snar inne, tror nok du er sikra en skitur når du er vel hjemme igjen. Klem fra tante Berit og onkel Helge
SvarSlettMin kjæreste kjære Keijei. Det var egentlig ganske godt med en tårevåt månetitting, og jeg følte at vi var nærmere hverandre! Jeg er så utrolig glad for at du snart vender nesa hjem igjen, dette har jeg ventet på siden du dro! Dagene går og går, men livet er ikke det samme uten deg her hjemme.. Og nok en gang, for noen NYDELIGE bilder! Blir helt satt ut hver gang jeg.. Du er så flink! Hold ut gjennom tøffe tider, snart er du hjemme igjen og vi kan gråte sammen! Først av glede og så litt av sorg.. og så litt av glede igjen.
SvarSlettMange tusen gode, varme knuseklemmer fra Mini <3
hei kaja.fin repotasje fra india,mange fine bilder.godt å se att du har kommet vel fram til japan.gleder oss til fortelsen.marit tok sin tredje gull i dag.ha det bra.far.tusen takk for kjempefine bilder å reisebrev igjen. dagens høydepunkt når vi finner noe på bloggen din. hils din venninde og mor fra oss i kalde nord, mange klemmer fra mimmi
SvarSlettHei Kaja! Fenomenalt kameraarbeid med personbilder som uttrykker mye mer enn bare ord. Du skriver så lett, og India-oppsummeringen din var meget god. Jeg skjønner godt at besøket hos den indiske familien i slummen gjorde sterkt inntrykk. Du får det til, Kaja! God tur videre.
SvarSlettHilsen Finn
Åååh herreguuud så mange fine bilder! <3 INDIA! Neste gang drar jeg med deg, uansett! Eller, du drar med meg :-D
SvarSlett