In a hole ...

"In a hole in the ground there lived a hobbit. Not a nasty, dirty, wet hole, filled with the ends of worms & an oozy smell, nor yet a dry, bare sandy hole with nothing in it to sit down on or to eat; it was a hobbit-hole and that means comfort"

J.R.R. Tolkien

I dag har vi gjort noe som jeg kommer til å huske veldig lenge. Vi har sett noe som jeg egentlig aldri trodde jeg kom til å se, noe jeg ikke egentlig hadde et stort behov for å se. Men nå som jeg har sett det, så må jeg si at det var utrolig gøy. Det var utrolig spesielt, og jeg blir bare glad når jeg tenker tilbake på det. Vi har vært på filmsettet til Ringenes Herre, vi har vært i Hobbitun.

Jeg vet, jeg høres ut som en gal fan, og mange ser vel kanskje på meg som det også. Men tro meg når jeg sier det; jeg er en amatør mot mange av de som kommer til dette stedet. En hadde sett alle filmene over 500 ganger, for å ta et eksempel. Ja, 500, det er ingen skrivefeil! Jeg har jo sett filmene noen ganger, en gang alle tre på en gang. Jeg har også lest boken flere ganger, det er en greie jeg har... Så det å kunne dra hit, se hvor de lagde det hele, det var moro! Så nå har jeg kjempe lyst til å lage film, for det å se hvor mye de legger i alt sammen, det er bare helt utrolig. Jeg skal fortelle det jeg husker fra det guiden fortalte.

Det hele startet når Peter Jackson og filmteamet fløy over denne eiendommen i Matamata på nordøya av New Zealand. De så etter et sted de kunne bygge Hobbitun. Det de måtte ha var følgende; hauger de kunne lage hobbit-huler i, party-treet og et vann. Vannet hadde de planer om å bygge selv, men de ble overrasket når de fant alle tre tingene rett her. Så de banket på døren til eierne, og arbeidet begynte. De byge over 30 hobbit-hull, en mølle som virket, en ekte bro og en pub til hobbitene. For å forklare hobbit-hull, så er det bare utsiden, ingen av dem har mer inni enn et rom så døren kan åpnes innvendig. Men de har alle ekte hager med ekte blomster og grønnsaker. Alle trærne og hekkene her var plantet, og de kjøpte et stort eiketre som sto helt på andre siden av Matamata, fraktet det opp i deler, og sydde på blader. De hadde lagt brostein, brønn, og en liten dam. Det var helt fantastisk, alt var så perfekt og gjennomført. Jeg har lenge tenkt at ting ikke ser ut som på TV, det er alltid et gjærde i veien, eller biler, eller mennesker, eller fareskilt. Men ikke her. Det var 99 % likt sånn det ser ut på filmen. Den ene prosenten var de få menneskene som holdt ting ved like der. For etter de tre filmene var ferdig filmet, så begynte de å rive det hele ned. Men på grunn av vinteren, så måtte de vente med å rive selve bakken, hvor Bilbo og Frodo bor. De skulle vente 6 måneder, til sommeren kom tilbake. Men i løpet av denne tiden kom den første filmen ut, og de som eide eiendommen fant ut at dette kunne de tjene penger på. Etter to år med diskusjoner, så fikk de lov til å ha turer til de 17 hobbit-hullene som var igjen. Så da kom folk fra alle verdenshjørner for å se på Jacksons lille del av Middle Earth. Men for to år siden, september 09, så begynte noe å skje. De første tegnet på at noe var i vinden; det kom arbeidere som skulle bygge opp de hobbit-hullene som var revet, broen og mølla. Et tegn på at Hobbiten skulle opp på den store skjermen. Så på disse to årene har de bygd opp alt de har revet, pluss flere nye hull, tilsammen 45 hobbit-hull. De bygde hele mølla, brua og alt, og det er så til de grader 100 % likt som det var første gangen. Det har plantet ekte pære og eple-trær, grønsaker og hekker. Jeg får ikke sagt det nok, det var så gjennomført! Bag End, altså Frodo og Bilbos hobbit-hule, som er den største og fineste, ble revet og gjort helt på nytt. Ikke spør meg hvorfor. Men den hadde vært stengt i et år nå, og i dag var den første dagen man fikk gå opp bakken, så man står rett utenfor porten. Første dagen på et år. Kan noen stave gullhår?

"Så hvor er bildene?" tenker dere nok nå. Vel, det river meg i hjerterota å ikke legge ut noen av de fantastiske bildene jeg fikk i det fine været av alt dette... men jeg kan ikke. Det har seg sånn at filmselskapet har alle rettigheter på alt av bilder og film som tas på settet, jeg får bare bruke det til privat bruk. Det å legge det på nett er ikke lov. Det var mange historier om folk som hadde lagt bilder på nettet, for så å få siden eller mailen eller hva det var, fjernet i løpet av få timer. Så banket det på døren, og filmseskapet ville ha alle bildene. Jeg vet ikke hvor sant dette er, men for å si det sånn: jeg tar ingen sjangser, de bildene blir hos meg! Og på den andre siden, jeg har gått tre år på Medier og Kommunikasjon og lært om rettigheter, så jeg velger å respektere deres krav også. Jeg er ikke veldig sær på sånne ting ellers, men dette er noe annet. Så jeg beklager, ingen bilder her. Ring meg når jeg kommer hjem, så skal jeg lage en PowerPoint til deg, og du skal få se alt!

Etter alt dette, så fant vi veien tilbake til Auckland. Vi fant samme koselige B&B som forrigang, så her koser vi oss. Vi tok ferjen inn til sentrum i solen, og hadde en fantastisk siste middag. Jeg trøkte ned tre hele retter, og jeg merker at buksen har blitt strammere etter to uker med mor og far! Men India skal nok fikse på det igjen. I morgen drar jeg videre, mamma og pappa drar hjem... Det blir litt rart...

---------------------------------------------------------------------------------------

Ja, i morgen drar jeg. Jeg merket først i går at jeg hadde sommerfugler i magen, og de har bare vokst. Det er noe annet med denne delen av reisen. Dette landet er så nytt, så annerledes, jeg har ikke anelse om hva jeg møter. Jeg er redd for at jeg har tatt meg vann over hodet, uansett hvor forsiktig jeg egentlig er. Samtidig gleder jeg meg, for dette landet har jeg hatt lyst til å besøke i mange år allerede. Det er en veldig blandet følelse. Mamma og pappa skal jo dra hjem i morgen. Jeg kjenner at det kunne vært deilig å bare bli med hjem, møte alle de jeg savner igjen, og bare kose meg hjemme i varmen hos mor. Men så kommer den følelsen, den følelsen av at noe nytt skjer. Sommerfuglene. Nervene. Forventningene. Og jeg tenker at det å bli med hjem, det hadde vært deilig, men det hadde også vært veldig lett. Og veldig kjedelig. Så ønsket om å dra hjem drukner fort i havet av følelser som en slik reise fører med seg. Så når jeg ser på det store bildet, så gleder jeg meg. Jeg gleder meg virkelig, det skal bli spennende.

New Zealand har vært det ene eventyret etter det andre, og disse to ukene med mamma og pappa har gått så fort. Det har vært fantastik, og har du muligheten, dra! Bare dra hit, for dette stedet er en eneste stor opplevelse. Det kan ikke forklares, mye kan ikke fanges på bilder uansett hvor mye jeg prøver, det må oppleves. Jeg er utrolig glad for at jeg har hatt den sjangsen, og at jeg har hatt med foreldrene mine... det har vært litt surt en gang eller to, som med kuene, men jeg må si at mine foreldre er en drøm å reise med! Jeg har hatt to fantastiske uker. Nå føler jeg at alt jeg gjør blir bra, alt er moro. Det er deilig. Jul og nyttår var mørke tider i forhold til dette. Nå går jeg på rosa skyer hver dag... og vet du hva, jeg nyter det!

- Kaja

"It's a dangerous business, Frodo, going out your door. You step onto the road, and if you don't keep your feet, there's no knowing where you might be swept off to."

Bilbo Baggins