The Journey

Hele grunnen til at jeg startet å blogge, var fordi jeg skulle reise. Jeg måtte ha en måte jeg kunne fortelle om turen min uten å måtte sende 20 mail hver gang til venner og familie. Og jeg er en av de menneskene som elsker å snakke om meg selv, så det var vel ikke tvil om at jeg skulle lage en skryte-blogg. Men så fort jeg kom på tur, så viste det seg at denne bloggen skulle bli min kontakt til hjemverdenen. Ja, jeg skypa med familie, skravla med venner på facebook og sendte noen meldinger hjem. Men her kunne jeg fortelle om alle eventyrene mine, vise med bilder og få kommentarer tilbake. Og det ble noe jeg virkelig satt pris på, og jeg kan sitte nå å bla tilbake i flere timer.

Jeg reiste fra Norge 21 november 2010. På de fire månedene skulle jeg gå fra et eventyr til neste, felle ikke så få tårer og le enda mer. Når folk spør meg nå hvordan det har vært, så vet jeg ikke hvor jeg skal begynne. Jeg har hoppet i strikk, svømt med elefanter, kjørt tog i India, opplevd et av tidenes største jordskjelv, dykket på Great Barrier Reef, flydd helikopter, drukket chai i slummen i Mumbai, gått rundt Uluru, shoppet meg blakk i New York, danset i Sydney, kjørt buss i 28 timer, sett så mye sorg, glede og lykke på samme tid og feiret jul på Sjømannskirken i Singapore. Denne reisen er noe jeg kommer til å ta med meg resten av livet, og jeg har lært å sette pris på det jeg har og hva jeg kan få. Jeg har sett land som virker som om de er egne planeter. Det er vært tunge stunder, det har vært glede og det er vært spenning. Jeg har vært utslitt og spent... Og jeg har fortalt om alt her.

Så om du vil, bla igjennom, og om du lurer på noe, så ikke nøl med å spørre, på kommentar eller mail. Skal du ut å reise, så svarer jeg mer enn gjerne, så godt jeg kan. Mitt råd: pakk sekken i dag og dra i morgen...

- Kaja

Solnedgang i Melbourne, Australia