India!

Jeg beklager at jeg ikke har blogget for naa, men jeg har ikke hatt tid.. Det skjer saa mye her, og jeg kunne skrivd om alt sammen i flere timer.. Men det har jeg heller ikke tid til :) Saa jeg tar en liten oppsummering, saa lover jeg at jeg skal legge ut bilder saa fort jeg kan, og ta meg litt bedre tid.. Men naa skjer det saa mye at jeg heller vil faa alle inntrykkene med meg!

Uansett, paa vei til India var jeg saa nervos. Jeg fikk fly verdens storste fly, Airbus a380 800, heter det det? Husker ikke helt, pappa viste godt hvem det var naar de sendte meg inn paa flyet, tror noen var litt misunnerlig.. Dermed fikk jeg en super tur, masse filmer og TV-serier, jeg fikk sove litt og alt var bra. Men naar jeg satt i Dubai og venten paa neste fly, saa viste jeg ikke om jeg skulle le, graate eller spy.. Jeg folte det var saa mye som kunne gaa galt, og at jeg ville hate det. Jeg leste Shantaram samtidig, og om du har lest den, saa beskrives India som veldig intenst. Og det er det ogsaa, men jeg foler virkelig at dette er noe jeg klarer..

Jeg jobber fortsatt med aa finne et ord som beskriver India, men det har jeg ikke klart. Det er saa mye som skjer hele tiden, inntrykk.. Kanskje jeg kommer litt nermere ilopet av to uker. Men naa har jeg vaert her i tre dager, og ting har skjedd! Jeg er med en gruppe paa 15 stk, hvor 10 er norske, saa det er koselig. Vi har vaar egen "guide" som mekker alt det praktiske for oss, og det er veldig deilig. Jeg kan bare suse rundt og ikke bry meg om noe, og det er ganske nytt for meg paa tur. Vi dro fra New Delhi morgenen etter jeg kom, saa det ble ikke saa mye der for meg. I gaar var vi i selveste Agra, og vi fikk se Taj Mahal. Det er alltid rart aa se slike kjente steder, det foles som om du ser paa et postkort, men du kan faktsik gaa nermere det... Det var veldig moro. Men alle inderne som var der, de ble jo mye mer opptatt av oss med blondt haar, saa vi ble stoppet hele tiden, og til tider ble det store grupper som bare samlet seg rundt oss og tok bilder! En liten smak paa kjendis-livet.. Lurer paa hvor mange facebooksider jeg er paa naa....? I dag tok vi bussen videre, til Jaipur, den Rosa Byen. Den er ikke rosa, men heller en sliten rodfarge. Saa her skal vi bli et par dager, og det er noen templer vi skal innom, og det er alltid spennende.

Men det jeg nesten liker mest, et tuck-tuck-turene her! Da ser man saa mye rart paa gaten, og selve kjoringen er jo helt sykt! TUT og kjor, og TUT litt til! Det er noe jeg irriterer meg over, det TUTER som bare det, og det slutter ALDRI! Men tydeligvis er det et organisert kaos, med tilfeller av ikke saa organisert kaos... Jeg liker det, det aa se ut paa alt livet, det som skjer hele tiden, alle menneskene. Og ikke bare mennekser. Hva har katter, hunder, griser, geiter, lamaer, esler, hester, kuer, kameler og elefanter til felles? De er alle aa finne i Indias gater! Og de brukes, saa her er det en blanding av alle dyrene over, og mopeder, tuck-tucks, biler, busser, lastebiler, og blandt alt dette loper barn og voksne og prover aa selge ting mens trafikken stopper opp. Og kuene er jo hellige her, noe de nyter godt av. De vandrer rundt lose i byene, ut i gatene og kan godt legge seg ned; ingen gjor jo noe med det uansett, de er hellige!

Jeg tror ikke jeg skjonner helt at det er slik disse menneskene bor; i havferdie huser, eller huser som har rast sammen. Og egentlig er det ikke huser, bare murstein-skur, og det er de heldige som bor der. Jeg har sett saa mange som bare vandrer rundt langs veiene, og ikke saa faa som huker seg ned i veikanten naar natuern kaller. Gjerne flere som sitter i en sirkel, skravler litt, tar seg god tid... Privatliv er et fremmedord for disse menneskene. Mange menn her gaar aa leier, det er saa sott. De er bare gode venner, men leier som kjaerester gjor. Se for deg det i Norge da, hadde jo aldri skjedd! Og naar barna kommer... Det knuser hjertet mitt hver gang. Det er ikke egentlig det at jeg syntes saa synd paa de for at de maa tigge paa den maaten som de gjor; virkelig spille paa folelser og vet det aa holde oyekontakt. Nei, for meg er det heller det at de vet hvordan de skal de skal tigge, at det er en saa normal ting i livene deres, det syntes jeg er saa trist. Men hva kan jeg gjore? Gir jeg til en, saa gaar det ikke 5 ekunder, saa er det tre til der, og innen de neste 10 saa er jeg omringet. Det er bare ikke maaten aa gjore det paa.  Saa jeg gaar bare videre. Og ennaa har jeg ikke sett de som virkelig har det ille... Men mens jeg ser paa de, saa faar jeg respekt for de. De gjor alt de kan med det de har, jobber, rydder, reparerer, og de staar virkelig paa. Jeg vet at jeg aldri hadde funnet styrke til det. Det er et fantastisk paagansmot i dette landet, og det er imponerende!

Men vi leker jo turister, og vi er veldig flinke paa det. Kamera er med hele tiden, vi er rundt aa ser, og skal jeg vaere aerlig, vi blir behandlet som det. Hvit hud og blondt haar skiller seg ut her veldig fort! Men vi har jo vaar litt "guide" (han er ikke guide, han bare fikser det praktiske hele tiden) som tar oss rundt til steder hvor man ikke dor av maten, og det er jo ganske greit. Saa det jeg sa om aa gaa ned i vekt i India;drit i det! Elsker maten her! I dag har vi ogsaa faatt provd Shee Sha, vannpipe-sak. Eplesmak, saa det smakte godt;)

Jeg merker at jeg er veldig glad for at jeg ikke er alene her, da tror jeg at jeg hadde snudd i dora. Det er saa mange mennesker over alt, og de vil alltid prove aa "hjelpe" deg, altsaa tjene penger.. Det er en stor fordel i det aa ha en gruppe her, saa jeg tror dette blir en veldig bra forste-tur til India. Det kan anbefales!

Huff, dette ble veldig fort og alt.. Men jeg gidder ikke mer naa jeg.. Det jeg kan si er at jeg koser meg virkelig paa tur, tar med meg mye hjem etter dette! Dette er virkelig et spennende land, og det er virkelig goy aa se. Det er mye grusomt aa se, men det er ogsaa mye vakkert. Det er som jeg har blitt fortalt; kontraster. Jeg har vaert her i tre dager, jeg har nok ikke ennaa kommet over sjokket dette landet gir deg. Jeg har mye aa se og mye aa laere...

- Kaja