Kyoto!

Google, min kjære venn er på min side igjen! Her kommer litt fra noen dager tidligere i uken.

Mirei tok med meg til Kyoto et par dager, en by et par timer fra Tokyo. Vi kjørte tog på første klasse, og kom til et fantastik hotel. Mirei slår virkelig på stortromma! Det var et veldig koselig sted, mindre enn Tokyo selvsagt. Det ble endel templer, siden det er det stedet er kjent for. Over ser dere et tempel av rent gull. Under vil dere se et sted med utrolige mange bueganger. Det var begge fine steder, blandt mange vi så. Slik jeg har skjønt det, så handler det mye om ønsker her. Man ønsker alt godt for de man bryr seg om, man ønsker seg god lykke under eksamner, svangerskap eller ekteskap. Du kan også få fortalt fremtiden, om du får lykke eller ulykke, noe vi har gjort utallige ganger. Vi fikk begge ulykke en rekke ganger, helt til jeg fikk nest best, og sluttet med det; satser på at det får meg gjennom året. Ellers har vi spist mye mat, og drukket mye te, som alltid. Vi dro også på røkelseslukting. Jepp, litt spess, men det var moro. Det var på japansk, så Mirei måtte oversette litt, men det gikk bra. Og det som var gøyest av alt, det var når jeg ble kledd opp på virkelig japansk vis!

Her henger vi opp ulykke, som vi fikk noen av. Og ved siden av her, det er bare et eksempel på hvordan alt er her. Sjønner du noe? Nei, ikke jeg heller...

Jeg ble jo stående en stund da, det var jo noe moro å ta bilde av! Og solen tittet frem og alt!

Så var det klart for å dolle meg opp, virkelig maiko-vis. (Jeg vet ikke helt forskjellen fra andre ting, men det er vist den stilen jeg har hatt da. Jaja, kjekt å vite!)



Jeg syntes jo jeg så litt mongo ut selv da. Det er liksom ikke så fint å smile med gule tenner, man har jo så hvit hud. Prøv å smile med munnen lukket når du egentlig har latterkrampe; fotografen var veldig morsom, og Mirei satt i bakgrunnen å lo seg i hel. Og det siste bildet, jeg skjønner virkelig ikke greia. Var mye styr med hvordan jeg skulle holde opp slepet, og så gir'n meg et "tøy-brø" som jeg skal holde som en baby... Jaja, japansk er det vist. Jeg var jo veldig høy, høyere en de fleste japanske jenter, men det gikk greit det. Tidenes parykk da, sett noe så sykt!? Og jeg skal aldri, noen gang klage over bunaden min. Med bunad kan man i alle fall gå. Her kan hu så vidt flytte bena, du har en firkanta kasse på ryggen, med bly (vet ikke om det er bly, men virka sånn!), man får så vidt puste og det hele er ubahagelig i mer enn 10 min. Hatten av for de som vandrer rundt i dette på gata! Uansett, det var veldig morsomt å ha prøvd!

De syntes alle det var veldig moro at jeg var der, og de dreiv å sniktitta på meg hele tida. Jeg spurte jo om et blide av de, men endte opp med at jeg måtte være med selv også.

Dagen etter vi kom tilbake fra vår lille utflukt, så var det klart for fornøyelses park! Jeg må si jeg var littebitt skuffet, området var veldig lite, og det var bare tre store berg- og dalbaner der. Og køene var laaaange. Jeg kødder ikke, vi sto ca 3 1/2 time i kø for 6 turer til sammen. Og vi var heldige, vi fikk korte køer. Den ene, som varte i 30 sekunder, jeg overdriver ikke, sto vi 2 timer i kø for. Og det var så kaldt, jeg kjente ikke føttene mine før vi var tilbake i Tokyo. Kall meg gal, men det var faktiskk verdt det. Den vi sto 2 timer i kø til, gikk fra 0 til 172 km/t på 1.8 sek. Jeg har aldri fått sånn sug i magen av å kjøre rett frem. En annen satt vi baklengs i noen slags husker, samtidig som vi fulgte banen, så ble vi snurret på hodet og face-down hele tida. Den var syk den! Og det er generelt lenge siden jeg har gjort det, så det var veldig moro! Hver gang før start satt vi å sa: hvorfor gjør vi dette!? Hvorfor!? Så moro!

Så dagene går, og jeg har allerede vært her i to uker. Siden bloggen er oppe å går for fullt igjen, så kommer det nok litt mer utover dagen... Jeg har jo laget kjøttkaker i brun saus til mine verter! Jepp, det var litt av et prosjekt...

- Kaja