Er man i Japan, så er man i Japan!

  

 For å si det sånn, det blir ikke mer japansk enn dette! Disse bildene er helt klart noe av det mest japanske man kan gjøre når man er i Japan i 2011. Det var veldig gøy, vi kunne tegne og tulle med alle bildene, og som dere ser, vi er ferdig photoshoppa når vi kommer ut! Hana her er ei venninne av Mirei. Jostein går i klassen hennes igjen, han er fra Norge. Det er også Erik som er ute å reiser, og kom til Japan i dag for å besøke Jostein. Det var moro å få snakke litt norsk igjen, spesielt siden Mirei kan snakke japansk hele tiden, og fransk, to språk som jeg ikke skjønner noen ting av. Mirei har så mange venner fra hele verden, så hver gang vi møter folk, så er det minst 5 språk som prates på kryss og tvers, og det er ikke alltid jeg kan noe annet en engels, og for første gang er ikke det det som blir mest snakket. Men fortvil ikke, jeg er flink til å spørre å grave uansett, og Mirei er flink til å innkludere meg. Så med andre ord, jeg koser meg!

Mirei har tatt meg med litt rundt, her er noen bilder fra Kamakura, et lite stykke med tog fra Tokyo. Japan er jo kjent for kirsebærblomster, men det er nok litt tidlig. Derfor er det bare disse søte små, som ligner veldig, men ikke er "ekte kirsebærblomster". Uansett, jeg liker det, og later som om de er ekte. Selv om de som virkelig er fine er rosa og stoooore! Det har også blitt noen templer, og det er noe annet enn det jeg har sett andre steder. Her er det veldig mye ønsker. Man ønsker for god helse og lykke for kjente og kjære. Og det er veldig rolig og avslappet forhold til det meste, noe jeg liker. Det er ikke alt jeg skjønner, men det får så være. Jeg er i Japan, det er ikke meningen at jeg skal skjønne alt.

I løpet av en uke her har jeg fått vært endel rundt i Tokyo. Vi var i dyrehagen i dag, men fikk ikke sett panda, de var ikke klare for publikum enda... Men det var koselig å vandre rundt der. Jeg har også fått shoppet litt for meg selv, selv om det blir mer til uken. Jeg er også godt i gang med gaveshopping til mange der hjemme. Bare så dere vet det, det er ikke lett, så dere burde bli veldig, veldig glad for alt dere får! (Men jeg liker å gi bort gaver da :P )

I morgen drar vi tidlig av sted til Kyoto, en annen by. Der skal det være mye som er bevart fra gammelt av om jeg har forstått det rett. For å være ærlig, så vet jeg så vidt hvor vi har vært og hvor vi skal. Jeg er til mer bry enn hjelp når det kommer til det praktiske her. I butikker ser jeg bare på Mirei når de snakker til meg, for de kan ikke engelsk, så jeg skjønner ikke en shit... Så det er veldig greit å ha Mirei, og jeg storkoser meg. Føler meg som en liten drittunge, må ha alt inn med pinsett, få forklar hva slags mat det er og bare dilte etter rundt i gatene. Digg, diggetidigg!

- Kaja