Goodbye on the bathroom, you old chocolate!

Da er dagen her... I dag drar jeg. Her hjemme forberedes frokosten, søster kommer på besøk, så det blir koselig. Rundt kl 2 er det avgang. Sekken er pakket, reiseveske er klar, jeg er nydusjet. Da er det bare klokken som må tikke seg frem til 14.00.

Nå har jeg sittet her å skrevet i nesten tre måneder. Skrevet om alt og ingenting, uten egentlig å ha noe å skrive om... Og nå som dagen er her, nå som jeg skal reise, nå som jeg virkelig har en mulighet til å skrive... Så vet jeg ikke hva jeg skal si. Jeg har ikke noe mer å si nå, for det jeg har å si, har jeg sagt; jeg reiser i dag. Jeg vet ikke om jeg skjønner det helt. Jeg har sovet veldig godt, ikke noe problem med å sovne. Ingen panikk når jeg våkner, sekken pakkes i ro og mak... Eller så har jeg nettopp det: skjønt det. Jeg kan ikke forberede meg noe mer, jeg kan ikke si noe mer, det nytter ikke å ligge våken, for jeg er klar. Nå er jeg klar, og det eneste som gjenstår er å reise. Og det skal jeg. Og jeg gleder meg!

Uansett hvor lang en reise er, den starter alltid med det første skritt...

- Kaja