Red Centre

Husker du hvordan det er når du opplever veldig mye på veldig kort tid? Når du har så mye nytt å fortelle at du ikke vet hvor du skal starte. Sånn har jeg det nå. Og jeg har over 500 bilder jeg skal velge mellom også... Jeg gjør det enkelt, jeg tar det fra begynnelsen.

Jeg har vært på en tre dagers tur inn til The Red Centre. Tre dager og to netter, to netter under åpen himmel. Den første dagen ble jeg plukket opp sammen med resten av gjengen fra hostellet kl 6 om morgenen. Vi hadde en lang kjøretur forran oss, for TRC ligger nesten 6 timer med bil fra Alice Springs. Uansett, vi var en gruppe på 23 stykker, sammen med guiden, en fyr som kanskje kunne sine planter litt for godt, for det var det eneste han snakket om. Vår første stopp var Kings Canyon. Dette var vår største tur, en 8 km lang tur, som startet med en fantastisk oppoverbakke. Og så heldige som vi var, så fikk vi 43 + grader og ingen skyer. Slapp av, jeg klaget faktisk ikke. Turen tok vi på rundt 4 timer tror jeg, ingen døde (det er faktisk ikke så uvanlig på disse turene i varmen), og vi fikk bade på halvveien. Det var nemlig et sted de kalte Garden of Eden der, og det er noe av de mest fantastiske jeg har gjort, å bade der! Som å bli født på ny, det er alt jeg kan si. Og som den fotografen jeg er, så knipset jeg bilder av alt jeg så. Veldig mye er surr, men noe ble bra. Her er noen av de bedre bildene fra Kings Canyon! (klikk på bildene om du vil se dem større)

Etter denne turen var de fleste ganske skutt, meg selv innkludert,  men om jeg må si det selv; jeg tok det bedre enn de fleste. Alle turene til Besso har lønt seg after all. Vi skulle sove virkelig ute i bushen denne natten, ingen strøm, do, dusj, dekning. Ingenting. Vi fikk et bor og et skur om det skulle regne. Men vi slapp det den natten. Skyene var litt i veien når vi la oss (kl 9), men på grunn av vinden som fikk håret mitt til å kile meg i ansiktet, så sovnet jeg ikke før 12-1, og fikk dermed se en fantastik stjernehimme. Det var så varmt den natten at jeg bare sov oppå soveposen i shorts og t-skjorte... Vi fikk også smake kenguru-hale, det smakte som lam! Men gøy var det, ingen store edderkopper, bare mange maur. Tør ikke tenke på hvor mange jeg har svelget i søvne...

Neste dag var det opp kl 5, før solen sto opp. Frokost i campen før vi satt turen mot Valley of the Winds, en fantastisk fjellkjede like ved Uluru. Denne turen ble gjort litt tidligere enn den dagen før, og det var litt skyer, så det ble litt kaldere, altså under 40 grader. Men dette var en veldig bra tur, ble litt over 9 km. Men det eneste jeg tenkte på når jeg var på utkikkspunktet der, det var paradiset som de kommer til i slutten av "Lillefot og vennene hans"!

Denne kvelden var det tid for å se solnedgangen på Uluru, Ayers Rock om du vil. Jeg liker Uluru. Men dere vet, meg og min flaks med været. Jeg er sikker på at det er noen som er mot meg når det kommer til det altså, så om jeg noen gang kommer til himmelen, da skal jeg kick someones but! For det er jo klart at det måtte være skyer, og da forandrer ikke Uluru farge. Uluru er en moulitt, en massiv stein, og den skifter farge når sollyset fra solnedgangen treffer den... Men det fikk ikke jeg oppleve, så om noen skal hit noen gang, så si ifra, for jeg føler jeg må tilbake for å se det. Men vi fikk en fin solnedgang på grunn av skyene, som dere kan se under. Etter solen gikk ned, så la vi oss igjen under åpen himmel.

Den tredje dagen var det klart for selve juvelen, Uluru. Det er lov å gå opp på steinen, men den er veldig hellig for Aboriginerne, og når vi kom dit så sto det pent på et skilt at de håpet vi ville respektere deres skikker, og ikke ta turen opp. Jeg har egentlig ikke tenkt på om jeg skal gå opp eller ikke, jeg har hørt at det ble forbudt i 2010, men det stemmer altså ikke. Men når vi fikk spørsmålet, så sa jeg nei. Men det hadde ikke noe å si, ruta var stengt på grunn av for sterk vind. Her er det også mennesker som dør, rund 50 stykker siden de begynte å telle for en 25 år siden. Heten og den bratte stigningen tar knekken på de som ikke er vandt til å gå mye i natur. Dette er ingen søndagstur. Men som sagt, det ble ikke den turen på meg, jeg og resten av gruppa gikk heller rundt steinen, mens solen sto opp. Og det i seg selv var en fin tur, litt over 9 km tror jeg. Så jeg har gått rundt verdens største stein, og ikke la deg lure av ordet stein; den er stor!

Jeg har også lært mye om kultur og og landskapet rundt her, men jeg orker ikke gjennfortelle alt dette her. Er du spesielt interessert, så har vi en date når jeg kommer hjem. Men her er gruppen jeg var på tur med, og guiden vår. Etter turen rundt, så hadde vi frokost ved foten av Uluru mens solen fortsatte å stige.

Det har også blitt noen dyr på turen. Ingen kenguru, utenom den vi spiste. Men ville kameler så vi, og et par større edderkopper, men ikke på størrelse med hånden min, takk for det! Heller ingen slanger, men jeg så en Dingo, løshund, men rakk ingen bilde da.

Så jeg har hatt tre flotte dager, nå skal vi alle sammen spise middag en siste gang. Jeg har spist så mye jeg kan disse dagene, gratis mat!! Haha, neida, men det er godt med mat etter lange dager. Vi har vært oppe før soloppgang alle dagene, så i morgen blir jeg i sengen litt lenger. Uansett, her er det sikkert masse feil, det er fort skrevet, men jeg orker ikke mer nå. Det har vært mange inntrykk, og gleder meg til sengen allerede. Men helt til slutt vil jeg bare legge til et par bilder, for denne fyren dreiv å dukket opp hele tiden.... Man In Red er å finne på de merkligste steder....

- Kaja

PS: Bildene tok så lang tid, så som dere sikkert skjønte, ventet jeg med å laste opp dette til i dag. Middag i går var veldig gøy, mitt lag vant quizen og gratis øl, selvfølgelig. Vi møtte en ekte cowboy, som jobber her ute; bare en fortann, hatt og han snakket så breit at jeg hadde ikke sjangs til å følge med. Med andre ord, ikke som de du ser i filmene!