For en natur...

Hvorfor skal vi mennesker alltid fikse og mekke på ting? Hvorfor kan vi ikke bare la moder jord gjøre sin greie, for hun gjør en fantastisk jobb! Bare se på det her! Naturen er en så stor del av New Zealand, og det har den all rett til. Jeg sitter allerede å gaper, og jeg tror ikke jeg har sett det virkelig store enda...

Vi har tatt ferjen over til Sør-øya i dag, og dette var utsikten! Vi har kjørt gjennom så utrolig mye fin natur de siste dagene, på land og på vann. Jeg må si at i dag var mest spennende. Vi har begynt å få fjell rundt oss, samtidig som vi støtt og stadig kjører over elver med turkist vann, klart som glass. Om det ikke er fjell, så er det kilometer med sletter, hvor det enten er dyrket jord, eller bare gressletter med de berømte kuene. Jeg liker å kjøre bil fra før, dette er jo en drøm! Så vi koser oss, fyker avsted, så nå er vi snart i Queenstown. For å være nøyaktig, så er vi ved Franz Josef, en isbree på vestsiden nå. Vi har spist tidenes middag, og krypt ned i deilige senger. Fjeld-familien har gode sovehjerter <3

- Kaja

On the road again!

"Ja... Snakkas!"
"For en sinnsyk flokk"
"Det må være et par hundre stykker..."
"Odd Anders, tror du de tar de inn hver kveld?"
"Du, det vet jeg ikke Hege..."
"Da må de i tilfelle ha et fantastisk system, det er helt sikkert!"
"Jah! Men kanskje det bare er kjøttproduksjon..."
"Ja, det må det være, man kan ikke melke så mange kuer hver dag!"
"Hege, Kaja, se der da! Nei, dra du baklengs... Det var litt av et lass med ved!"

Jepp, jeg er på road trip med mamma og pappa, det skal jeg love dere! Er ikke de søte!? Jeg sitter å humrer litt for meg selv en gang i blandt, det må jeg innrømme. Vi forflytter oss stadig, og har sett mye fin natur fra bilveien allerede. Mye gårder, sauer og ikke minst kuer. Joa, kult å se så mange kuer samlet, men det er ikke like kult når du passerer flokk nr 20 den dagen, jeg må si det. Jeg er ikke helt på de kuene.

Vi har klart å komme oss til Wellington allerede, i bunn av nordøya. Vi har funnet ut at vi kjører ganske fort ned for å få et par dager i Queenstown, og så kunne ta det litt rolig oppover igjen. Vi får jo støtt og stadig høre at vi har aaalt for kort tid, og vi må vel kanskje si oss enige i det nå også... Men vi tar det vi får, og jeg storkoser meg, så bra blir det! Vi stopper litt nå og da, tar en kaffe kopp her, en is der. Jeg har hørt at man må legge på seg før man skal til India... For å si det sånn: null problem, jeg tar en is til! Med andre ord, vi koser oss. Vi tar det rolig, planlegger litt fremover, finner hoteller... Hvis jeg trodde jeg kunne slappe av i baksetet, vel da trodde jeg feil. Mamma har tatt bakseted, jeg og pappa sitter forran. Jeg leser kart og fikser GPS. Pappa sørger for å holde oss på venstre side av veien, og mamma lager brødmat og godterier for oss.  Men en sånn tur her krever mye planlegging, og det hadde jeg vel egentlig forventet også da, etter 9 uker på tur. Og det blir endel bilkjøring, men vi klarer å trykke inn en opplevese her og der. I går var vi en liten by som het Rotaruta, veldig koselig. (har en følelse av at alt er koselig her nede...) Der fikk vi sett Maoriene, urbefolkningen, samtidig som vi fikk middag. Det var veldig gøy å ha sett, her er noen bilder.

De viste tunge for å "breske" seg, kan jeg si det..? Ja, de var dans, sang, sminge og slossing. Sånn som vi er enda, vi har bare lært å kle på oss... Moro var det!

Nei, nå som mine trøtte foreldre har en aldri så liten snorke-duett bak meg, så syntes jeg det er deilig å være på tur med de igjen. (kanskje bortsett fra snorkinga...) Og jeg er glad for at de kom til New Zealand, for det er et land det ikke er like lett å reise i alene. Vi skal nok få opplevd mye rart her, det kan du være sikker på. Det er kun dag tre på tur, så mye som fortsatt ligger forran oss. I morgen er det ferje over til sørøya, den som skal være mest lik Norge; vi får se om det stemmer. Vi sammenlikner alt med Norge her uansett, og ja, det er mye likt. Føler nesten jeg er hjemme igjen jeg!

- Kaja

Fjeld x 3

Da har jeg fått møtt mamma'n og pappa'n igjen! Etter et flere timers reise for oss alle, fant vi hverandre på flyplassen i Auckland. Vi hadde ikke noe sted å sove, bil hadde vi skaffet oss, men vi har ikke kikket så mye på kart før vi dro. Men vi kjørte jo litt rundt da, spurte oss litt frem og endte opp med å finne oss et 5 stjernes Bed and Breakfast. Det skal sies at vi ble anbefalt å dra hit, for det er ikke helt der kravet ligger på hele truren tror jeg. Jeg klager i alle fall ikke, de stedene jeg har bodd på de siste 9 ukene har 5 stjerner i minus. Men her er det så koselig, mamma og jeg føler at vi har kommet inn i vårt eget lille dukkehjem med te-kopper, gardiner og bloder over alt. Kanskje litt overkill for min egen smak, men for en natt er det supert! Og her har vi også fått masse hjelp, og har i løpet av kvelden lagt opp en liten slagplan for turen. Vi skal prøve å få sett mye av begge øyene, men er åpne for alt. Pappa sitter bak rattet, og mamma har kasta seg rundt i baksetet et par ganger når han har kjørt på høyre side av veien. "Det tar jo litt tid å venne seg til sånt..."

Det er grått og trist i New Zealand for øyeblikket, men vi krysser fingrene for bedre vær. Men dagen i dag har vi egentlig bare prøvd å orientere oss, og skravlet. Vi har nettopp spist en god biff hver, og jeg for min del har ikke vært så mett siden julaften! Siden mor og far har reist de siste to døgnene omtrent, og jeg har sovet 5 timer de siste to døgnene, så blir det tidlig kvelden. Vi skal ha filmkveld, men jeg kjenner foreldrene mine så godt at jeg vet jeg er den eneste som får sett filmen ferdig. Et litt tafatt forsøk på å holde oss våkne for å komme inn i døgnrytmen... Det at mamma og pappa kommer, gir meg en sjangse til å bytte ut noen av tingene jeg har med meg. Gudene skal vite at jeg er lei av kles-"utvalget" mitt, som = null. Derfor ble jeg veldig glad når jeg åpnet en pakke med Zoma-klær, og fant smil og costume i bunn av posen! Siri kjenner meg godt, det må jeg si.

Uansett, det var så godt å se mamma og pappa igjen! Litt rart, det var det, men veldig, veldig deilig! Dette kommer til å bli to bra uker, det er jeg helt sikker på. Vi har mange planer allerede, men jeg vil ikke ødelegge overraskelsen. Jeg gleder meg i alle fall, dette blir en tur med opplevelser i kø... men nå er jo hele turen min en rekke opplevelser.

- Kaja

Australia - it's been a pleasure

26 januar er Australia Day, altså deres 17 mai. Jeg har ennå ikke møtt noen herfra som faktisk kan forklare meg hva de feirer, men Australere sier ikke nei til en grunn til en fest. Jeg har de sise par dagene hengt med Mats Sølland fra Skien som studerer her nede. Vi har vært turister, og i går klarte han å overtale meg til å bli med å surfe. Surfing har aldri vært noe jeg har hatt veldig lyst til å gjøre, men jeg har jo endelig skjønt at man kan ikke dra fra Australia uten å ha surfet. Det var moro, en kamp om liv og død for å komme ut, for så å ta en bølgetilbake. Jeg klarte å stå opp tre ganger (klapper meg selv på skuldra, for det hadde jeg aldri trodd!), og jeg drukna ca 60 ganger. Uansett, da kan jeg stryke det av lista. Fikk feiret Australia Day med en god gammeldags tur på by'n med masse andre nordmenn, og nok en gang er verden et lite sted. Møtte en fyr, fra Skien, som kjente de samme folkene som jeg... Sykt at man må dra til andre siden av jorda for at nordmenn skal begynne å snakke med hverandre. Uansett, det var i går, i dag er min siste dag i Australia...

Det har vært et fem ukers langt eventyr. Jeg har sett og opplevd så mye, men nå drar jeg fra Australia om bare noen timer. Australia er bygd for turisme fra ende til annen, og det har jeg nytt godt av. Det er ikke et billig land, så jeg tror det er greit å komme meg videre. Jeg har ikke jobbet, men det er jeg glad for siden jeg ikke har hatt mer enn 5 uker. Det har vært så mange inntrykk og opplevelser, så alt blandes inn i hverandre i en eneste stor røre. Men når jeg ser tilbake på bilder og blogg, så skjønner jeg hvor mye jeg faktisk har opplevd. Jeg har tatt frem noen av mine favorittbilder fra turen. Noen har dere kanskje sett før, mens andre er nye. Men, bilder sier mer enn tusen ord, og i dette tilfellet er det så utrolig sant.

 

 

Men jeg er så heldig at når ett eventyr ender, så starter ett nytt. I kveld setter jeg snuten mot New Zealand, et land jeg gleder meg helt sykt til å se. Og der skal jeg jo også møte min kjære mor og far. De er nå et sted over USA eller noe, på vei ned hit. Det skal bli godt å ha noen flere som kan legge planer, så slipper jeg de indre diskusjonene med meg selv hver gang jeg skal ta avgjørelser. Så nå skal jeg nyte to uker som enebarn med mamma og pappa, og jeg gleder meg!

Så Australia, takk for denne gang, og på gjensyn. Jeg kommer tilbake, uten tvil!

- Kaja

FY FAEN! Det er ikke annet å si...

Fy faen, beklger språket her, men det er faktsik ikke noe annet å si! Jeg har hoppa i fallskjerm i dag, og det er det SYKESTE jeg noen gang har gjort! Åh, jeg klarer ikke beskrive det en gang! Først så var jeg så trøtt at jeg tenkte ikke på at jeg skulle hoppe engang, jeg sovna faktisk på bussen! Hvem gjør det a!? I går bare bestilte jeg, tenkte ikke noe mer over det. I dag, så brydde jeg meg bare om å komme til rett sted til rett tid. Det var ikke før jeg så flyene jeg begynte å stusse litt... Det var da jeg kom på at man må hoppe ut av et fly for å hoppe i fallskjerm... Men, så fikk jeg på meg dressen, gikk gjennom rutinene, og da begynte sommerfuglene å fly, for å si det sånn... Brian, han gamle fyren jeg hoppa med, begynte å ta de "shit, jeg glemte medisinene mine i dag.."-vistene. Jeh, letta stemninga litt da. I flyet på vei opp blei jeg litt satt ut. Jeg er et vindu-menneske. Altså, om jeg kjører bil, buss eller fly; jeg vil se ut. Vel, i dag skulle jeg faktisk hoppe ut av flyet, noe som er fulstendig nytt for meg...! 14 000 fot, kjære tid det er høyt det! Uansett, turen opp er lengere enn man tror, perfekt måte å bygge opp nervene på. Jeg merket at jeg måtte tisse; absolutt ikke et bra tidspunkt! (slapp av, alt gikk bra, glemte for det når jeg hoppet ut;) ) Når folk begynte å hoppe ut, så var jeg kanskje litt i sjokktilstand. Jeg var i alle fall i sjokktilstand ide vi hoppet ut, fritt fall, DET suget i magen! Når jeg får samla meg litt, så får jeg faktisk følt litt på det å bare falle, helt, HELT sykt! Fallskjermen åpnes, takk for det, og det var ikke så ubehaglig som en skulle tro. Så flyr vi der da, i spiraler. Det var veldig gøy! Ja, dere får se på filmen!

Oh, jeg må si det før dere ser: Jeg er helt satt ut her av nerver, så er litt i svime! Det ser ut som jeg lukker øynene, men gjør ikke det altså, og hyler ikke heeele veien ned, selv om det var nære, jeg prøver bare å puste. Uansett, kos dere, jeg får sug i magen når jeg ser dette igjen!

Kaja hopper i fallskjerm!



Har du sjangsen: HOPP I FALLSKJERM! Du vil ikke angre, sykeste, syyyykeste jeg har opplevd! Vet ikke om jeg nevnte det over; FY FAEN! 

 

Aaah, love it!

- Kaja

PS: Det blir postkort på Ida ;)

Gjett hvor jeg er da!?

Gjett hvor jeg er!? Aha, Sydney! Hvordan klarte du det?

Jeg er trøtt, så jeg har dårlig humor. Endelig har jeg kommet meg til Sydney. Og jeg kom hit på den rette backpacker-måten: med The Grayhound. For du som ikke har vært borti'n før, det er en buss. Eller mange busser da, men jeg kjørte bare med en. Den går over hele Australia, og er det billigste alternativet, men det tar også lang tid. Australia er littebitt større enn Thailand... Uansett, jeg har ikke fått kjørt med The Grayhound før nå, mye på grunn av flom. Og like greit, jeg hadde glemt hvor ubehagelig det er å kjøre buss. Og nattbuss skal man jo sove på også, noe jeg aldri får så veldig bra til. Så jeg ender opp med å høre på musikk, duppe av litt, bråvåkne like før jeg sovner, og bytte sittestilling hele tiden fordi jeg får vondt i halebeinet. Og hvet du hva? Bussen i Thailand var faktisk bedre altså (der fikk jeg alltid vindu). Men, da har jeg fått gjort det også, så nå tror jeg ikke det er mer å gjøre her snart... (det var en spøk det også, vi snakker om Australia... Sier det igjen, jeg er trøtt.) Dermed har jeg ikke sovet stort, og siden jeg skulle ta de bildene over, så har jeg ennå ikke sovet noe. Og jeg trenger søvn, det vet dere...

Jeg har finni meg et nytt hostell, og her trives jeg veldig godt allerede! Ikke for fullt, kjøkkene er overlevbart og det er generelt koselig her. Så det er bra. Jeg har også tuslet litt rundt med kamera i dag, som nevnt tidligere. Her er noe av det jeg klarte å finne. Noen holdt jeg på litt lenger avstand enn andre, om dere skjønner hva jeg mener ...

Og selvfølgelig har jeg knipset mer en nødvendig av den snodige bygningen over...

Nå kaller sengen på meg... God natt!

- Kaja