onsdag 23. november 2011

Opp-gave


Oppgave. Opp-gave. En gave oppover...

Det er et eksempel på hvordan læreren min tenker. Hva betyr egentlig ord? Oppgave er noe de fleste forbinder med jobb, ofte noe negativt. Men 'opp' og 'gave' er vel ingen negative ord? Det samme med utvikling. Vi skal utvikle oss. Altså, vikle oss ut av noe... det vi har satt oss fast i...

Den siste oppgaven vi har fått er: ta bilde av Gud eller det guddommelige... What!? Hva gjør man da? Hva gjør jeg da? ... og det kan godt være personlig. Åjada, enda bedre... Hva gjør jeg nå da!? Vel, jeg må finne ut av hva jeg tror på da, Gud er det ikke. Jeg tror på det jeg vet jeg har; dette livet. Det som kommer etter døden, det får komme da, men jeg skal ikke dra fra dette livet uten å ha levd. Alt blir hva du gjør det til, noe mer kan man ikke forvente. Hva som er rett og galt, det er livets utfordringer, og det er vår opp-gave å finne ut av det. Så hvordan putte 'livet' i et bilde? Fosterstilling er et klart tegn på en start, på starten på livet. At man er en liten del av noe veldig stort. At man er. Hvitt er uskyldig, så er det dette med rett og galt som bestemmer hvor mye du soter til ditt eget bilde. Det er iallfall litt hvordan jeg ser på det...

Det er jævlig irriterende og littebitt gøy når lærere dytter og utfordrer på denne måten. Det er veldig moro når det er over, men det er som med de fleste ting som tar deg videre; det er dritt når det holder på...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar