"Men du reiser vel ikke alene!?"
"Uff, tør du det?"
"Skal du ikke være hjemme på julaften?"
"Jaja, du er tøff da!"
Jeg har fått mange reaksjoner når jeg forteller om planene mine. Når jeg forteller at jeg skal dra til Asia og Australia, alene med en sekk på ryggen. At jeg drar før jul, er et av de største sjokkene. De fleste trenger litt tid til å fordøye det hele. Jeg tror ikke mamma er helt ferdig ennå. Mange rister litt på hodet når de tror jeg ikke ser det. Men det får så være, jeg har egentlig aldri brydd meg så mye om hva andre mener. Dette er min reise nemlig, og den skal gjennomføres på min måte!
For deg som ikke vet det, så heter jeg Kaja. Jeg fyller 19 år i oktober, og er nettopp ferdig med videregående, tre år på Medier og Kommunikasjon. Jeg har alltid vært glad i å reise, og det er noe jeg har gjort mye de siste årene. For mange er jeg hun med høye heler som vet å si ifra. Kanskje det er det de fleste er litt skeptiske for; hvordan skal jeg overleve i en sekk? Vel, det vet jeg ikke selv enda. Nei, det største problemet er nok det faktum at jeg reiser alene. Det har seg nemlig sånn at jeg har tatt meg et friår for å lufte meg litt. Jeg skal ut i den store verden! Endelig skal jeg få gjøre det jeg har drømt om så lenge. Jeg skal bare dra, og se hvor verden fører meg! Og jeg skal gjøre det alene. For meg er det litt av greia, få bevist for meg selv at jeg kan klare det på egenhånd.
Noen planer har jeg jo selvfølgelig. Jeg skal til Asia og Australia, og det er hovedsaklig der jeg skal reise. Jeg skal treffe noen venner på veien, i Amsterdam, Japan og Australia. Men jeg håper jo selvfølgelig å få en del nye venner, andre som er i samme situasjon som meg. Jeg går og kverner på en reiserute i hode konstant, men den vil mest sannsynlig forandres. Slik ser den i alle fall ut nå, i grove trekk:
Amsterdam-Thailand-India-Kina-Japan-noen mindre asiatiske land-Australia-New Zeeland.
Jeg har ingen idé om hvor lenge jeg blir på hvert sted, men det er nok noen uker i alle fall. Jeg har et tidspunkt hvor jeg må være hjemme; lillebrors konfirmasjon i mai. Så om ingenting spesielt skjer, eller jeg får akutt hjemlengsel, så vil jeg ha omtrent 6 måneder til rådighet her. Så det er bare å få fylt opp med opplevelser og inntrykk! Jeg har også lyst til å få til en "svipptur" innom New York hvor to venner av meg skal bo i tre måneder.
Så sånn er det da. Det er planen sånn den ser ut nå. Det er selvfølgelig en hel del ting som ennå ikke er på plass, men det kommer. Og jeg kommer til å fortelle om det her. For jeg har fått streng beskjed fra venner og familie om at jeg må starte en blogg! Jeg må fortelle dem om det som skjer, hvor jeg er, og for mammas del; at jeg lever! Og jeg gleder meg egentlig til å blogge. Få muligheten til å fortelle ting fra mitt ståsted, med mine ord. Det blir nok heller lite før jeg drar, men noe blir det selvfølgelig. Men når jeg virkelig drar, da kommer jeg nok til å oppdatere så ofte jeg kan, men både bilder og historier. Så følg med, og spør om du lurer, for jeg forteller mer enn gjerne!
- Kaja
PS: Jeg er hobbydyslektiker, så dere får sette godviljen til ;)
"Uff, tør du det?"
"Skal du ikke være hjemme på julaften?"
"Jaja, du er tøff da!"
Jeg har fått mange reaksjoner når jeg forteller om planene mine. Når jeg forteller at jeg skal dra til Asia og Australia, alene med en sekk på ryggen. At jeg drar før jul, er et av de største sjokkene. De fleste trenger litt tid til å fordøye det hele. Jeg tror ikke mamma er helt ferdig ennå. Mange rister litt på hodet når de tror jeg ikke ser det. Men det får så være, jeg har egentlig aldri brydd meg så mye om hva andre mener. Dette er min reise nemlig, og den skal gjennomføres på min måte!
For deg som ikke vet det, så heter jeg Kaja. Jeg fyller 19 år i oktober, og er nettopp ferdig med videregående, tre år på Medier og Kommunikasjon. Jeg har alltid vært glad i å reise, og det er noe jeg har gjort mye de siste årene. For mange er jeg hun med høye heler som vet å si ifra. Kanskje det er det de fleste er litt skeptiske for; hvordan skal jeg overleve i en sekk? Vel, det vet jeg ikke selv enda. Nei, det største problemet er nok det faktum at jeg reiser alene. Det har seg nemlig sånn at jeg har tatt meg et friår for å lufte meg litt. Jeg skal ut i den store verden! Endelig skal jeg få gjøre det jeg har drømt om så lenge. Jeg skal bare dra, og se hvor verden fører meg! Og jeg skal gjøre det alene. For meg er det litt av greia, få bevist for meg selv at jeg kan klare det på egenhånd.
Noen planer har jeg jo selvfølgelig. Jeg skal til Asia og Australia, og det er hovedsaklig der jeg skal reise. Jeg skal treffe noen venner på veien, i Amsterdam, Japan og Australia. Men jeg håper jo selvfølgelig å få en del nye venner, andre som er i samme situasjon som meg. Jeg går og kverner på en reiserute i hode konstant, men den vil mest sannsynlig forandres. Slik ser den i alle fall ut nå, i grove trekk:
Amsterdam-Thailand-India-Kina-Japan-noen mindre asiatiske land-Australia-New Zeeland.
Jeg har ingen idé om hvor lenge jeg blir på hvert sted, men det er nok noen uker i alle fall. Jeg har et tidspunkt hvor jeg må være hjemme; lillebrors konfirmasjon i mai. Så om ingenting spesielt skjer, eller jeg får akutt hjemlengsel, så vil jeg ha omtrent 6 måneder til rådighet her. Så det er bare å få fylt opp med opplevelser og inntrykk! Jeg har også lyst til å få til en "svipptur" innom New York hvor to venner av meg skal bo i tre måneder.
Så sånn er det da. Det er planen sånn den ser ut nå. Det er selvfølgelig en hel del ting som ennå ikke er på plass, men det kommer. Og jeg kommer til å fortelle om det her. For jeg har fått streng beskjed fra venner og familie om at jeg må starte en blogg! Jeg må fortelle dem om det som skjer, hvor jeg er, og for mammas del; at jeg lever! Og jeg gleder meg egentlig til å blogge. Få muligheten til å fortelle ting fra mitt ståsted, med mine ord. Det blir nok heller lite før jeg drar, men noe blir det selvfølgelig. Men når jeg virkelig drar, da kommer jeg nok til å oppdatere så ofte jeg kan, men både bilder og historier. Så følg med, og spør om du lurer, for jeg forteller mer enn gjerne!
- Kaja
PS: Jeg er hobbydyslektiker, så dere får sette godviljen til ;)
Fantastisk, Keijei! Jeg er stolt av deg som skal gjennomføre dette på en skikkelig måte! Og jeg er ikke en av dem som rister på hode, jeg støtter deg fult ut :) Blir trist når du drar og jeg ikke har noen venner igjen her hjemme.. Men jeg får vel bare holde ut og håpe på at du ikke finner seg en japaner eller noe... ;)
SvarSlettLove u kjære!
Hilsen Mini